Læreren som "guru" i klasserommet - må alt gjennomgås?

Dette skoleåret har jeg forsøkt å legge opp til variert undervisning med stor grad av elevdeltagelse. Elevene har jobbet mye med selvstendige oppgaver og i grupper. Jeg har trukket inn flere ressurser enn bare læreboken, og vi har benyttet en rekke web 2.0 verktøy. Egentlig har jeg vært ganske fornøyd med meg selv helt frem til i går. Da startet elevene med å protestere. Jeg hadde gitt dem en gruppeoppgave hvor de skulle jobbe med organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Opplegget var at elevene i grupper skulle etablere en bedrift på papiret. Dette var noe de hadde ønsket å gjøre,og derfor stod det på periodeplanen de selv har vært med på å utarbeide.

Problemet oppstod når de skulle starte å jobbe. Jeg fikk beskjed om at det var vanskelig å jobbe med et emne som ikke var gjennomgått av meg. De var lei av at jeg ikke gjennomgår alt, for det er viktig for dem at de lærer noe. Min tilbakemelding var at hele formålet med dagens opplegg var at de skulle lære noe, og at jeg tror at de lærer mere av å jobbe med stoffet enn å sitte som passive tilhørere til en powerpoint presentasjon. Dette synspunktet fikk jeg ikke gehør for.

Jeg minnet dem også om at de uken før hadde hatt en gjesteforeleser,som holdt en god presentasjon om emnene organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, hvor han brukte egen bedrift som eksempel. I løpet av presentasjonen gikk han gjennom alle viktige punkter om de aktuelle områdene. Tilbakemeldingen jeg fikk på dette var: "Det var ikke du som presentert det". Jeg må innrømme at da ble jeg litt matt.

Er det slik i norsk skole at elevene kun kan lære noe hvis læreren har fortalt dem det?  Kan man ikke på vg3 i videregående skole forvente at elever klarer å jobbe med stoffet selv, og også forholde seg til andre forelesere enn læreren? Er det alltid kun det læreren foreleser som er det viktige?

Personlig mener jeg at elever på dette nivået  bør kunne ta til seg kunnskap på andre måter enn presentasjoner fra læreren. Det jeg  funderer på er hvordan vi er kommet i en situasjon hvor elevene mener de lærer best ved å høre på at læreren foreleser? Undersøkelser viser jo at det beste ofte er å jobbe med stoffet selv. Jeg har forståelse for at elevene ønsker seg forelesninger ut fra betraktningen om at dette er minst slitsomt for dem, men er dette godt nok ut fra en lærersynsvinkel? Selv mener jeg at vi bør kunne stille høyere krav til elevene. Utfordringen blir å få dem til å forstå dette.

Planlegging av undervisning ved bruk av It's-learning (ITSL) Hvordan få elevene aktivt med?

Hvert år i august har jeg laget planer for det kommende skoleåret. Jeg har satt meg inn i læreplaner med kompetansemål, studert lærebøker og utarbeidet terminplaner. Ved skolestart har jeg presentert planene for elevene og deres bidrag har stort sett bestått av diskusjoner om tidspunkt for prøver og innleveringer. Jeg har gjennom de siste årene vurdert hvordan jeg kan få økt elevdeltagelse i denne delen av læringsarbeidet, og jeg har kommet frem til at da må jeg la elevene komme på banen. I år valgte jeg derfor å ikke lage ferdige periodeplaner, men heller bruke tiden til å planlegge hvordan elevene kunne være aktive deltagere i undervisningsplanleggingen. Dette er samtidig i tråd med opplæringsloven som sier følgende:

"§ 1-1. Formålet med opplæringa: Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad"

Jeg satte opp disse målene for den første fagdagen (5 timer) i Entreprenørskap og Bedriftsutvikling 2:

• Elevene skulle bli kjent med meg og hverandre.
• Elevene skulle oppnå ikke bare kjennskap til, men også forståelse for innholdet i fagets hovedområder og de enkelte kompetansemålene i læreplanen.
• Elevene skulle bli kjent med bruk av forum i ITSL, bruk av tankekart og samskrivningsverktøy.
• Elevene skulle diskutere de grunnleggende ferdighetene i faget ( å kunne uttruykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget).
• Elevene skulle få innflytelse på hvilke undervisningsformer, vurderingsformer og verktøy vi skulle benytte i undervisningen.
• Elevene skulle få utarbeide en periodeplan for de første 12 ukene av undervisningen.

Oppstarten 

For å få en myk start la jeg ut en avstemning et par dager før første undervisningsdag. Her spurte jeg elevene om hvilken del av faget de gledet seg mest til.  

   

Formålet med avstemningen var å skape nysjerrighet og engasjement hos elevene. (Elevene så ikke resultatet før etter at de selv hadde stemt). 

Mitt neste mål var å bli bedre kjent. De fleste elevene kjenner hverandre fra før (dette er vg3 elever som har hatt fag sammen tidligere) men enkelte elever har kommet fra andre skoler, og de var ikke så godt kjent. Jeg kjente heller ikke elevene. For meg er det viktig å få en god start hvor alle føler seg trygge og hvor elevene vet litt om hverandre. Jeg la derfor opp til en presentasjonsrunde. I diskusjonsforumet på ITSL la jeg ut en presentasjon av meg selv:

  

Her skrev jeg litt om min bakgrunn, litt personlig informasjon og litt om mine faglige interesser. Jeg ba elevene om å gjøre det samme. Ved at jeg startet presentasjonen la jeg også rammene for den. Dvs. jeg la kun ut informasjon jeg ønsket at elevene skulle vite om meg samtidig som jeg hadde fokus på det faglige. Elevene gjorde det samme. For meg som lærer er det viktig å få denne bakgrunnsinformasjonen om elevene, men enda viktigere er det at de blir trygge på hverander. En ekstra fordel ved å starte med en presentasjon i forum var at jeg fikk introdusert elevene til bruk av diskusjonsforum. Disse skulle vi bruke flittig resten av fagdagen.

Innholdet i faget

For å kunne planlegge er det viktig at elevene kjenner fagets tre hovedområder. Jeg la derfor opp til diskusjon av hovedområdene i egne diskusjonsforum. Elevene fikk i oppgave å diskutere følgende:

"Faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 inneholder tre hoveddeler: Bedriftsutvikling, Innovasjon og Internasjonalisering. Hva tror du du skal lære om de tre hovedområdene og hvordan oppfatter du de tre hovedområdene?"

For at ikke diskusjonene skulle bli for uoversiktlige hadde jeg på forhånd delt elevene inn i grupper med fire elever i hver grupper. Jeg laget et forum til hver gruppe, og det var kun den enkelte gruppes medlemmer som kunne se gruppens forumsinnlegg. For meg var det viktig at elevene jobbet i mindre grupper. Jeg kjente ikke elevene på forhånd, og jeg ville derfor ikke slippe dem løs med faglige diskusjoner foran hele klassen. I mindre forum tror jeg at elevene i større grad tør å skrive hva de mener. Elevene beholdt de samme gruppene gjennom hele fagdagen.

  

Fordelen med slike forumsdiskusjoner er at elevene får reflektert over fagets innhold. Elevene må tenke før de skriver, og de må formulere seg skriftlig. Min erfaring er at at de ved å skrive det de mener oppnår en større grad av innsikt i det de jobber med. Det at andre elever kan lese det de skriver skjerper elevene. Den skriftlige formen sikrer også at alle klassens "stemmer" blir hørt. De stille og sjenerte elevene får mulighet til å komme med sine tanker og meninger.

Introduksjon av tankekart

For å samle opp resultatet av diskusjonene og samtidig vise elevene et nyttig verktøy valgte jeg å benytte tankekart. Jeg tok frem mindmeister og i felleskap kom elevene frem til hva som kjennetegner fagets hovedområder. Jeg opplevde tankekartet som et godt hjelpemiddel for å styre en klassediskusjon. Elevene kom med sine bidrag, som jeg fortløpende la inn i tankekartet. Det ferdige tankekartet la jeg i etterkant ut på ITSL til elevene.

   

Kompetansemålene og grunnleggende ferdigheter

Neste skritt var å gå dybden i hovedområdet Bedriftsutvikling. Målet var å utarbeide en periodeplan for de 12 ukene vi skulle jobbe med dette emnet. Vi startet med å analysere læreplanens kompetansemål. Jeg la ut diskusjoner til elevene hvor de med egne ord beskrev innholdet i de enkelte kompetansemålene. Dette viste seg å være en svært nyttig øvelse hvor elevene virkelig reflekterte over kompetansemålene, og de oppnådde en forståelse for innholdet i det enkelte målet. Elevene ble også bedt om å diskutere hvilke informasjonskilder og verktøy man kan benytte for å lære noe om de enkelte kompetansemålene. Her kom det en rekke spennende forslag. Denne delen av fagdagen ble avsluttet med en felles oppsummering ved bruk av tankekart. Her trakk vi også inn de grunnleggende ferdighetene i faget hvor vi sammen kom frem til hvordan vi kunne jobbe med disse.

Periodeplanen

Etter de innledende diskusjoner og oppsummeringer startet arbeidet med periodeplanen. Her valgte jeg å løse opp gruppene. Elevene kom i denne fasen med individuelle innspill og sysnspunkter. Vi benyttet skjemafunksjonen i googledocs hvor elevene for hvert av de fire viktigste områdene under hovedområdet Bedriftutvikling svarte på følgende spørsmål: 

• Hvor kan man finne informajon om dette emnet?
• Hvordan kunne du tenke deg å jobbe med dette emnet?
• Hvilke verktøy tror du det kan være nyttig å bruke i arbeidet med dette emnet?
• Hvordan vil du at dette emnet skal vurderes?
• Hvordan vil du at vi skal evaluere den perioden vi har jobbet med dette emnet?

Her var jeg ute etter elevenes individuelle meninger. På dette tidspunktet hadde de jobbet så mye med fagets hovedområder, kompetansemål, informasjonskilder og verktøy at de kunne gjøre seg opp en egen mening om dette. Resultatet ble en ferdig utfylt matrise for hvert område med alle elevenes innspill.

Jeg hadde på forhånd i googledocs laget ferdig en mal for den endelige periodeplanen, hvor jeg hadde tatt stilling til rekkefølgen på emnene og hvor mange uker vi trenger til hvert emne. I malen la jeg også inn hovedoverskrifter. Hver av gruppene fikk nå tilgang til klassens innspill om et av de fire emnene, og de ble bedt om å fylle ut de tilhørende ukene i min periodeplansmal. De fikk samtidig beskjed om at de i så stor grad som mulig skulle ta hensyn til hele klassens ønsker. Disse fant de i innspillsoversiktene. Resultatet ble en fiks ferdig periodeplan.

Evaluering

Målet for fagdagen var nådd og det gjenstod bare å evaluere. Jeg ba derfor elevene om å svare på en undersøkelse i ITSL. Her fikk elevene mulighet for å gi tilbakemelding om fagdagen, og om hvordan det var å være med å planlegge den første perioden av året. Elevene var gjennomgående svært fornøyd med opplegget. De satte pris på at de hadde hatt så stor innflytelse på planleggingen av undervisningen, og de ga også uttrykk for at de satt igjen med en god oversikt over fagets hovedområder og kompetansemålene under Bedriftsutvikling. Elevene mente at dette var med til å motivere dem for å jobbe med faget resten av året.

Min vurdering av dagen var også positiv. Jeg så at elevene fikk mulighet for reflektere over fagets innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Dette i tillegg til at jeg nå har en helt ferdig periodeplan er et godt utgangspunkt for den videre undervisningen.

Den praktiske gjennomføringen
Gjennomføringen av et slikt opplegg krever god forberedelse, og jeg vil derfor avslutte med noen nyttige tips og erfaringer.

1) For å ikke miste tråden i løpet av fagdagen kan det være nyttig å ha en presentasjon å styre etter. Jeg laget en enkel powerpointpresentasjon som gudiet oss gjennom dagen.

Velkommen til entreprenørskap og bedriftsutvikling 2

View more presentations from Kjersti Engelstad Stokke.

2) Det er viktig at alt er lagt inn i ITSL på forhånd. Jeg laget en egen mappe i faget: Planlegging av undervisningen. I denne mappen la jeg alt vi hadde bruk for i løpet av dagen. Diskusjoner, tankekart og pekere til googledocs.

3) Jeg brukte tilgangsfunksjonen i ITSL på alle diskusjoner, pekere og dokumenter slik at den enkelte elev kun hadde tilgang til de dokumenter eleven skulle bruke. Dette for at elevene lett skulle finne frem til det de skulle jobbe med, samtidig som jeg holdt elevene sammen i grupper.

4) Oppsummering ved bruk av tankekart eller et annet verktøy er nyttig. Elevene må ha et pusterom i all skrivingen. Dette er også fint for meg som lærer for å sikre at jeg ikke mister noen elever underveis.

5) For å få et godt resultat er det viktig å ha laget skjemaene og malen i googledocs på forhånd. Elevene bør ha noen rammer de kan jobbe innenfor. Vi hadde litt problemer med bruk av googledocs og skriverettigheter. Ved å åpne for at alle kunne skrive i dokumentene løste dette seg.

6) Det kan være lurt å ikke gape over for mye på en gang. Det å planlegge for en periode på 12 uker var tilstrekkelig. En plan for hele året tror jeg ville ha blitt for omfattende og uoversiktelig for elevene.

7) Det er viktig å ha en evaluering. Elevene oppfatter det som positivt at de får være med på å evaluere dagen, og for meg var det viktig å få en tilbakemelding på om opplegget hadde fungerte. Jeg brukte undersøkelser på ITSL for å lage evalueringen.

Avslutningsvis vil jeg si at dette har vært en positiv opplevelse for meg. Jeg har undervist etter elevenes periodeplan i noen uker og den fungerer bra. Jeg holder meg til elevenes ønsker, og vi får jobbet med emnene i faget på en variert og god måte, og ikke minst elevene har selv fått bestemme hvordan vi skal jobbe.