onsdag 22. september 2010

Læreren som "guru" i klasserommet - må alt gjennomgås?

Dette skoleåret har jeg forsøkt å legge opp til variert undervisning med stor grad av elevdeltagelse. Elevene har jobbet mye med selvstendige oppgaver og i grupper. Jeg har trukket inn flere ressurser enn bare læreboken, og vi har benyttet en rekke web 2.0 verktøy. Egentlig har jeg vært ganske fornøyd med meg selv helt frem til i går. Da startet elevene med å protestere. Jeg hadde gitt dem en gruppeoppgave hvor de skulle jobbe med organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Opplegget var at elevene i grupper skulle etablere en bedrift på papiret. Dette var noe de hadde ønsket å gjøre,og derfor stod det på periodeplanen de selv har vært med på å utarbeide.

Problemet oppstod når de skulle starte å jobbe. Jeg fikk beskjed om at det var vanskelig å jobbe med et emne som ikke var gjennomgått av meg. De var lei av at jeg ikke gjennomgår alt, for det er viktig for dem at de lærer noe. Min tilbakemelding var at hele formålet med dagens opplegg var at de skulle lære noe, og at jeg tror at de lærer mere av å jobbe med stoffet enn å sitte som passive tilhørere til en powerpoint presentasjon. Dette synspunktet fikk jeg ikke gehør for.

Jeg minnet dem også om at de uken før hadde hatt en gjesteforeleser,som holdt en god presentasjon om emnene organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling, hvor han brukte egen bedrift som eksempel. I løpet av presentasjonen gikk han gjennom alle viktige punkter om de aktuelle områdene. Tilbakemeldingen jeg fikk på dette var: "Det var ikke du som presentert det". Jeg må innrømme at da ble jeg litt matt.

Er det slik i norsk skole at elevene kun kan lære noe hvis læreren har fortalt dem det?  Kan man ikke på vg3 i videregående skole forvente at elever klarer å jobbe med stoffet selv, og også forholde seg til andre forelesere enn læreren? Er det alltid kun det læreren foreleser som er det viktige?

Personlig mener jeg at elever på dette nivået  bør kunne ta til seg kunnskap på andre måter enn presentasjoner fra læreren. Det jeg  funderer på er hvordan vi er kommet i en situasjon hvor elevene mener de lærer best ved å høre på at læreren foreleser? Undersøkelser viser jo at det beste ofte er å jobbe med stoffet selv. Jeg har forståelse for at elevene ønsker seg forelesninger ut fra betraktningen om at dette er minst slitsomt for dem, men er dette godt nok ut fra en lærersynsvinkel? Selv mener jeg at vi bør kunne stille høyere krav til elevene. Utfordringen blir å få dem til å forstå dette.

3 kommentarer:

Erlend sa...

Kanskje det kunne være lurt å bruke litt tid på å gjennomgå med elevene hvordan de best og mest effektivt kan lære seg stoff selv uten at du er involvert? Altså i sterkere grad motivere dem til å ta initiativ selv? Selvsagt må de kunne ta til seg kunnskap uten at du er innvolvert, men det virker som de rett og slett er litt bortskjemte. Hvis du tydeliggjør hvor viktig det er å kunne lære stoff på egenhånd, og kanskje gir noen eksempler på teknikker og metoder de kan bruke, blir det kanskje lettere?

Erlend

Kjersti sa...

@Erlend
Jeg er enig i dette, men er dette noe de må lære i vg3? Jeg har et håp om at de etter 12 års skolegang allerede har lært noe om hvordan de skal ta til seg kunnskap, men kanskje det bare er meg som er naiv?

LektorLL sa...

Jeg er jo helt enig med deg. Men samtidig er det jo ikke så merkelig at elevene etterspør å bli "undervist" for. Det er det de har lært og blitt vant til gjennom 10-12 år på skolebenken, det er trygt og lite krevende å bli forelest for, og de tradisjonelle, reproduserende vurderingsformene legger opp til den typen undervisning. Det de trenger å erfare, er at de faktisk blir flinkere av de aktiviserende metodene du bruker, og det tar litt tid.