Itslearning - Avstemning

Avstemning er en funksjon jeg bruker ofte. Denne gir meg mulighet til å "kjenne på temperaturen i klasserommet".

Noen ganger kan det f.eks være at det er uenighet om det er behov for å gå gjennom et fagområde eller ikke. Da kan en avstemning være nyttig.

I denne situasjonen viste det seg at til tross for enkelte innspill om at det var helt unødvendig å gjennomgå Markedsstrategi ønsket hele 75% at jeg skulle gjøre dette. Det er ikke sikkert at resultatet ville ha vært det samme ved en vanlig håndsopprekning.

Jeg bruker også avstemning for å avdekke hvilket fagområde elevene gleder seg mest til.

Her ble resultatet ikke overraskende at det de gledet seg mest til var Bedriftsutvikling. Dette var samtidig det eneste fagområde de hadde kjennskap til fra før av. Dette gir meg som lærer nyttig informasjon i forbindelse med planleggingen av undervisningen.

Mine elever får ofte oppgaver de skal løse hjemme. Jeg sjekker sjelden om hver enkelt elev har gjort det de skal, men en anonym avstemning kan avdekke mye.

Her går det klart frem at mange av elevene bør gjøre noe mere hjemme. Denne avstemningen var et godt utgangspunkt for en samtale med elevene omkring viktigheten av å jobbe jevnt med faget, hvor jeg kunne snakke direkte til de 34% som ikke hadde gjort noen oppgaver hjemme. Jeg vet ikke hvem de er, men det ga meg muligheten til igjen å minne elevene på hvor viktig det er å løse oppgaver. Samtidig kunne jeg si til de 13% som hadde gjort alle oppgavene at de sannsynligvis ligger meget godt an i faget. En slik avstemning gir meg uansett et godt bilde av undervisningssituasjonen.

Dette er bare noen eksempler på hvordan en avstemning kan brukes det finnes helt sikkert mange flere nyttige bruksområder.

Itslearning - Diskusjonsforum

Diskusjonsforum benytter jeg til mange forskjellige aktiviteter. Jeg gir eksempler på noen bruksområder her.

"Hvem er vi"
I starten av skoleåret legger jeg ut en diskusjon jeg kaller "Hvem er vi". Dette er en diskusjon hvor jeg skriver litt om meg selv og hvor jeg ønsker at elevene skriver litt om seg selv. Dette er spesielt nyttig i de gruppene hvor elevene kommer fra mange forskjellige klasser og kanskje ikke kjenner hverandre så godt fra før av. Samtidig får jeg vite litt om hver enkelt elev. Noe som gjør det lettere å bli kjent med dem.

Før elevene begynner å legge inn sine innlegg passer jeg på å sette opp noen retningslinjer for diskusjonen.

Det er viktig at elevene ikke føler seg presset til å skrive mere enn det de ønsker å dele med resten av gruppen. Jeg ber også elevene om å laste opp et bilde av seg selv. Dette for at det skal være enklere å kjenne igjen hver enkelt elev. Det gjør også innlegget mer personlig.

Jeg starter alltid diskusjonen med å legge ut et innlegg om meg selv. På denne måten får elevene vite noe mere om hvem jeg er og hvilken bakgrunn jeg har. Samtidig setter jeg "rammene" for diskusjonen. Jeg legger ikke ut mere enn det jeg ønsker at elevene skal vite om meg.



Min erfaring er at det å starte et skoleår med en slik diskusjon gir et godt grunnlag for resten av skoleåret.

Spørrespalten

I alle mine fag har jeg en spørrespalte. Dette er en diskusjon hvor elevene kan stille faglige spørsmål. Dette er spesielt nyttig når elevene jobber med oppgaver hjemme. Elevene kan stille spørsmålene anonymt hvis de ønsker det. Jeg oppfordrer elevene til å svare hverandre, men hvis ikke de svarer svarer jeg.

Min erfaring er at spørrespalten blir brukt og at elevene er flinke til å hjelpe hverandre. Det at de kan stille spørsmålene anonymt gjør at flere tør stille spørsmål. Spesielt rett før prøver kommer det mange spørsmål i spørrespalten.

Diskusjon av hovedområdene og kompetansemålene i faget

Jeg lar ofte elevene diskutere hovedområdene og kompetansemålene i faget. Læreplanene er i noen tilfeller vanskelig tilgjengelig for eleven og da kan det være nyttig å diskutere med andre hva som egentlig står i læreplanen. Disse diskusjonene organiserer jeg ved at jeg deler elevene inn i grupper med fire til seks elever i hver gruppe. Deretter ber jeg dem f.eks om å diskutere innholdet i et av fagets hovedområder. Diskusjonen foregår på Itslearning og det er kun medlemmene i den enkelte gruppen som ser hverandres innlegg.

Rent praktisk organiseres dette ved bruk av funksjonene grupper og tilganger i Itslearning.

Fordelen ved å la elevene diskutere i mindre grupper er at diskusjonen blir mer oversiktlig for den enkelte elev og alle må delta, det nytter ikke å gjemme seg bak at de andre 28 elevene i klassen har skrevet noe når det kun er fire til seks elever med i diskusjonen. Nedenfor er et eksempel fra en elev:

Min erfaring er at slike diskusjoner av hovedområdene og kompetansemålenen i faget er svært nyttige. Elevene må virkelig tenke igjennom hva som egentlig står i læreplanen og de kommer frem til en felles tolkning av dette. Elevene har også et økt eierforhold til kompetansemålene og større kjennskap til dem etter en slik diskusjon.

Faglige diskusjoner
I de fleste fag er det muligheter for å diskutere faglige emner. Mange av disse diskusjonene foregår muntlig, men jeg opplever at det å la elevene diskutere skriftlig ved bruk av Diskusjonsforum på Itslearning har mange fordeler.

Det er ofte slik i elevgrupper at det er de samme elevene som deltar aktiv i diskusjonene. Dvs. det er de samme stemmene som høres i klasserommet og det er disse elevene som setter rammen for diskusjonen. "Hva er det riktig å mene." Ved å benytte skriftlige diskusjoner reduseres enkeltelevers muligheter for å dominere diskusjonen. Samtidig gir det mulighet for at de mindre verbalt sterke elevene kommer frem med sine meninger. Dette opplever jeg er spesielt tydelig i de tilfellene hvor jeg lar elevene diskutere i mindre grupper.

En annen fordel spesielt i skriftlige fag er at elevene får trening i å formulere seg skriftlig.Diskusjonene tvinger dem til å drøfte faglige problemstillinger skriftlig. Dette er etter min mening god trening for elever som evt. skal opp til en skriftlig eksamen.

Itslearning - Planleggeren

Planleggeren i Itslearning opplever jeg som et meget nyttig verktøy som bidrar til å gjøre livet som lærer lettere. Jeg bruker planleggeren til å planlegge og strukturerer undervisningen, holde styr på ressursene i faget og vurdere undervisningsøktene i etterkant.

Før jeg startet med å benytte planleggeren laget jeg en egen årsplan i Word, som jeg distribuerte til elevene. Nå bruker jeg planleggeren til å lage denne årsplanen. Jeg starter med å lage en grovskisse. Jeg underviser en dag i uken (5 timer) i faget Økonomistyring og jeg har derfor valgt å planlegge på ukesbasis. Jeg legger inn alle ukene i skoleåret og fyller inn hovedområdene vi skal jobbe med.

Dette gjør jeg før skoleåret starter. Jeg detaljeplanlegger ikke, men jeg legger inn hovedområder. kompetansemål fra læreplanen og sidehenvisninger i læreboken. Jeg legger også inn opplysninger om prøvetidspunkter, vikarbehov osv. Dette gir meg en god oversikt over skoleåret. Jeg ser at vi rekker alt, at vi har tilstrekkelig med vurderingssituasjoner og jeg får en oversikt over hvilke skoledager som evt. faller bort pga. aktivitetsdager o.l.

Egentlig gjør jeg ikke noe annet enn det jeg alltid har gjort, men den store fordelen er at jeg kan endre underveis. Samtidig som elevene alltid ser siste oppdaterte plan på sin fagside.

Før hver undervisningsøkt detaljeplanlegger jeg fagdagen. Jeg organiserer innholdet og setter inn ressurser og aktiviteter. Her er det planleggeren virkelig kommer til sin rett.

Det skjer ofte at jeg finner en film, en avisartikkel eller en nettside som passer til et av områdene i faget, men gjerne lenge før jeg har bruk for den. Det jeg gjør er at jeg legger en peker til den aktuelle nettsiden i mappen Ressurser i Navigasjonstreet. Deretter knytter jeg ressursen til det aktuelle læreplanmålet. Jeg lukker mappen og glemmer egentlig hele saken. Flere måneder etterpå kommer jeg til det aktuelle fagområdet. Når jeg nå tar frem planleggeren, legger til læreplanmål og velger ressurser kommer nettstedet frem igjen og jeg kan benytte det i undervisningen. Dette er en stor fordel i planleggingen.

Hver uke ser elevene en ny plan samtidig kan de se alle planene for hele skoleåret hvis de ønsker det. Jeg forsøker å gjøre hver ukeplan så oversiktlig som mulig.

Jeg nummerere gjøremålene, jeg legger alltid til kompetansemål og jeg legger til de ressurser og aktiviteter vi skal bruke i undervisningsøkten.

Dette betyr at alt det vi skal benytte er tilgjengelig og elevene slipper å lete i Navigasjonstreet.

I eksempelet her har jeg lagt til en film jeg ønsker å vise i løpet av fagdagen.

Filmen er hentet fra http://www.youtube.com/ og jeg er veldig fornøyd med at jeg kan legge den inn slik som her. Jeg tenker at det at den ligger som et bilde gjør at man får lyst til å se filmen.

I løpet av en undervisningsøkt kommer jeg ofte på noe jeg skal ta opp neste gang. For å ikke glemme dette legger jeg det rett inn i den aktuelle uken i planleggeren. Etter at undervisningsøkten er ferdig skriver jeg ned noen korte setninger om hvordan det gikk, hva fungerte og hva fungerte ikke. Dette er nyttig informasjon til neste gang jeg skal undervise faget.

Planleggeren kan se litt komplisert ut i utgangspunktet, men det er lett å sette seg inn i hvordan den benyttes. Samtidig gir den en meget god oversikt over faget.

Itslearning - Navigasjonstreet

I mine fag på Itslearning strukturerer jeg navigasjonstreet etter læreplanen. Dette gir en god oversikt samtidig som læreplanen alltid er lang fremme i bevistheten hos meg som lærer og hos mine elever.

I år underviser jeg i Økonomistyring. Dette faget har tre hovedområder. Næringsliv og samfunn, Økonomistyring og Etikk og miljø. Jeg har strukturert mitt navigasjonstre etter dette.

Hvert hovedområde deler jeg opp i flere undermapper.



I mappebeskrivelsen legger jeg inn beskrivelse av hovedområdet slik det står i  læreplanen.

Jeg legger også inn hvor mye tid jeg planlegger å bruke på dette hovedområdet. Her baserer jeg meg på lærebokens anbefalinger og mine egne erfaringer.

Under hvert hovedområde legger jeg inn en mappe for hvert kompetansemål fra læreplanen. I mappebeskrivelsen legger jeg inn selve kompetansemålet samt henvisning til hvilke sider i læreboken som omhandler dette kompetansemålet.

Min erfaring at dette letter mitt arbeid i forbindelse med planleggingen av undervisningen samtidig som elevene får lett tilgjengelig oversikt over hvor i læreboken de forskjellige kompetansemålene er omtalt.

Jeg bruker mange forskjellige ressurser i faget og jeg oppretter derfor en egen mappe under hvert hovedområde til disse. Når jeg legger inn en ny ressurs knytter jeg den til kompetansemål fra læreplanen slik at det er lett å finne den når jeg skal bruke den.

For at ikke de grunnleggende ferdighetene i faget skal bli glemt lager jeg en egen inndeling for disse.

Under hver av de fem ferdighetene legger jeg inn beskrivelsen fra læreplanen.



I tillegg til disse mappene som er bygget opp omkring læreplanen i faget har jeg noen andre elementer på fagsiden. Jeg har en spørrespalte og en "Hvem er vi" - disse diskuterer jeg nærmere i blogginnlegget Itslearning - Diskusjonsforum. Jeg har en peker til læreplanen og jeg har en peker til lærebokens fagside.

Jeg har en mappe til Arbeids om vurderes. Her legger jeg alle oppgaver, innleveringer og andre vurderinger elevene får i løpet av året. Dette for at elevene skal ha en god oversikt over hva de har levert. Jeg bruker i tillegg til denne mappen karakterboken i Itslearning.

Jeg har en egen mappe til eksamensforberedelser. Her legger jeg tidligere gitte eksamensoppgaver, vurderingsveiledningen i faget og andre dokumenter som kan være nyttig i forbindelse med eksamen.

Jeg har også en mappe jeg kaller Verktøy. Her legger jeg lenke til alle programmer vi benytter i faget i løpet av året.

Sist men ikke minst har jeg min egen personlige mappe her kalt Kjerstis mappe. Denne mappen er alltid deaktivert og her legger jeg alt jeg gjerne vil ha på fagsiden, men som jeg ikke riktig vet hvor og når jeg skal bruke. Her legger legger jeg også løsningsforslag osv. Dette er en mappe for mine egne tanker og mitt eget "rot".

Selve struktureringen av fagsiden gjør jeg før skoleåret starter.Dette gir meg en god oversikt over og innsikt i det faget jeg skal undervise i . I Løpet av undervisningsåret fyller jeg på med fagstoff i de enkelte mappene. Min erfaring er at en slik oppbygging av fagsiden hjelper både lærer og elever i arbeidet med faget.





Itslearning - Mine favoritter

Jeg har brukt Itslearning i undervisningen i mange år. Jeg har prøvd mange av de mulighetene som finnes i programmet.  Her vil jeg dele med dere noen av mine favoritter. For at det ikke skal bli for uoversiktlig har jeg valgt å legge disse inn som fire blogginnlegg:

1) Itslearning - Navigasjonstreet
Her sier jeg noe om hvordan jeg bygger opp Navigasjonstreet på fagsidene mine, og hvordan jeg knytter dette sammen med hovedområdene og kompetansemålene i læreplanen.

2) Itslearning - Planleggeren
Her sier jeg noe om hvordan jeg bruker Planleggeren i Itslearning, som et dynamisk verktøy, som erstatning for mine tidligere statiske årsplaner.

3) Itslearning - Diskusjonsforum
Her viser jeg forskjellige bruksområder for Diskusjonsforum og hvordan dette kan bidra til en god dynamikk i klasserommet.

4) Itslearning - Avstemning
Her viser jeg forskjellige eksempler på bruken av avstemninger og hvordan dette kan hjelpe meg som lærer i undervisningsarbeidet.

Dette er ment som en inspirasjonskilde for andre lærere som bruker Itslearning. Kontakt meg gjerne hvis det er noe du lurer på eller det er noe jeg kan hjelpe med.